Det var en gang en liten jente...

Dette skrev jeg 10. september, men hadde visst ikke tilgang på internett allikevel så her er et tilbakeblikk på begynnelsen (verdens opprinnelse). Snart kommer det en reell blogg fra samtiden. For nå er alt helt forskjellig fra hva jeg skriver her. Takk. Værsågod: Har ikke hatt tilgang til internett før nå, så her kommer første rapport fra Milano. Det er 10. september i dag, første dag på skolen, og nå sitter jeg ved kjøkkenbordet i Via Aselli nummer 6. Carmen er på kino med Alessio og Tiziana sover på rommet vårt. Det blir selvfølgelig ikke sånn som du forestiller deg når begir deg ut på noe som dette. Det ble selvølgelig ikke dette heller, det er bedre! Hvor skal jeg begynne.. Jeg og mamma har tulla rundt i en uke nå. Spist deilig mat og vært over hele Milano nesten. I tårnet på Duomo og på Armani-kafè for people-spotting. Det må være det mest snobbete stedet ever, men croissantene var nydelige! Jeg bor i Øst-Milano sammen med to italienske damer. Carmen er lærer på en barneskolen, Tizi jobber på flyplassen i sjekke-inn-skranken, og de er begge under tredve et sted. Jeg kom hit i går ettermiddag, drassende på en haug med kofferter og min kjære madre i rød sommerkjole. Vi fikk kaffe (STÆRK!!) og Tizi, som kan litt engelsk, prøvde å oversette det Carmen sa. Masse om alt og litt til. Hun er tutto sprudlende og vokabulær (og jeg skjønner ikke det skwatt)! Så pakket jeg ut mens mamma satt på senga og kommanderte og kommenterte og dirigerte og instruerte. BAH! Vi spiste middag i Navigli ved skolen min også tok jeg bussen hjem alene og låste meg inn i mitt nye hjem. Der var det fest og Alessio gav meg alcohol con limone til jeg snakket noe som lignet litt på italiensk og alle syns jeg var veldig morsom. I morgen tidlig dro jeg meg opp og tok bussen ti skolen klokka 8 sammen med alle de andre italienerne som skulle på jobb. Etter å ha stått der som sild i tønne i uendelige evigheter greide jeg å presse meg fram to holdeplasser for sent("scuzi, scuzi, mi dispiace, ahh! scuza!) og måtte studere kartet og spørre mange travle menn i dress hvor jeg skulle. Men jeg greide det til slutt! Undervisningen begynte visst ikke før 14 så jeg gikk rundt å letet etter frimerker til jeg stupteog stoppet mangemange plasser og drakk espresso og prøvde å skjønne hva de på sidebordene snakket om (no luck yet). Det er visst en sjeldenhet med frimerker her i byen. "Francobollo per favore?" Francobollo, francobollo, francobollo..! (Frimerker altså!) Men til min store forundring hadde de det på postkontoret:P Da undervisningen begynte greide jeg selvføgelig å komme et kvarter for sent fordi espressoautomaten var mongo. Men Roberto (læreren) var veldig snill sa at "coffee is VERY important in my class". Klassen min består av en gutt fra London som studerer design (og minner veldig og Adam og Louis), to jenter fra Nederland, ei svær blond ei fra St. Petersburg, en prippen 30 åring fra Wien, og en kjempekul fyr fra Hiroshima som hverken kan engelsk eller italiensk, men som likevel var han jeg endte opp og snakke med (mime og peke med). Han er kjempehøy meg boots, voksede jeans, stripete genser og langt hår i hestehale. Etter skolen gikk vi på en bar og drakk øl. Det var koslig og litt rart fordi alle var så forskjellig, men det føltes som vi kjente hverandre og jeg gleder meg til skolen i morra! Da skal jeg spørre han fra London om han kjenner Adam, Kristine:) Så møtte jeg mamma, som hadde hatt ordentlig ferie for en gangs skyld og vært på museum og shoppet og ligget i Parco Sempione (den fineste parken) og lest bok. Vi spiste ved kanalen og dro for å kjøpe italiensk simkort til meg. På vodaphone satt vi sikkert i en time før jeg snakket med en veldig snill italiensk dame som sa at jeg hadde et veldig fint smil og at jeg skulle få det gratis med fult kontantkort "as a present". Hun skrev privatnummeret sitt på en lapp og sa at "you call me if you need anything". Da jeg fortalte det til en fyr på skolen dagen etter fikk han latterkrampe og sa at jeg var blitt sjekket opp: "Milano is like the gay paradisio", så det så:P Så drakk jeg og mamma kaffe Duomoplassen til 6.00 E koppen. Men det var vært det og i morgen drar mamma så vi unnet oss det. Nå sitter jeg her med løssnus i leppa (jeg greide å kjøpe feil på tax-free'en) og er ganske lykkelig og spent på alt. Takk.. :) undefined undefined undefined