Det er nå man bør ha en blogg. Når alt er jævlig fordi det er kanskje er flystreik og jeg skal dra i morra (hvis det ikke er flystreik) men har ikke pakka en drit. Og jeg nettopp våkna av at Veronica skal dra meg med på avskjedsdrink, og jeg bare har dratt på meg det som lå øverst i kofferten og ser helt mongo ut å sitter å biter meg i leppa og lurer på hvorfor i helvette det ikke er lov til å røyke inne. Og hvorfor jeg ikke er rik og har en koffertpakker, en sjåfør, og ikke minst en manager... For vanlige ting... "Ja, Eline.. Nå må du huske å pusse tennene" "Nei, Eline, du trenger ikke enda en kjole!" I morgen er Elines Milano historie. Kanskje kan denne bloggen handle om andre ting. Som eksotiske Trondheim, i lille Norge i Skandinavia der de snakker et veldig rart språk og alle har blondt hår og blå øyne. Kan bli spennende...

Plastic fantastic<3

Man har egentlig ikke tid til å sette seg ned å skrive på norsk en blogg når man bor i Milano, heter Eline og er så vimsete i hodet at det er utrolig at man i det hele tatt greier å overleve i denne jungelen. Verre blir det når man aldri husker på å ta med sitt kamera, våkner opp på en benk med 100 euro i neven, sender en supermodell hjem i taxi fordi hun har fått i seg for mye kokain og blir forelska i læreren. Skjønne denne bloggen den som skjønne kan. Ytterligere komplisert blir det når jeg sitter her og glemmer norske ord (som ytterligere (dette ordet tror jeg forsåvidt sjelden eller aldri jeg har brukt før)) og prøver å la være å skrive ordene i italiensk eller engelsk rekkefølge. På toppen av det hele er dette den andre kvelden jeg har vært hjemme siden jeg kom hit. Men fader det er deilig. Eline liker å sitte alene med snus i munnen og Styx i ørene. Jeg skal herved prøve å fortelle litt av det jeg har opplevd her, men jeg må advare mot at dette høres ut som komplett bllshit og totalt over the top. Men jeg kødder faktisk ikke. Jeg bare følger strømmen av det jeg ikke aner vil skje den samme morgenen. (Kjerstin..? Merker du at jeg driver å leser Italo Calvino, Hvis reisende en vinternatt på den utrolig stakatto ordleggingen? Meget mulig..)_________________________Jeg satt på en bar med ei jente fra klassen min fra Nederland og drakk hvitvin en av de første dagene etter skolen. Vi hadde sittet å pratet ivrig om ingenting i en time og jeg følte det var på tide å spørre om regningen. Jeg så en mann i mørk blå skjorte i øyekroken og strakte ut min hånd og ropte "Il conto per favore!" (Litt brisen. Ja.) Han snudde på hælen og jeg så at han så dypt fornærmet ut samtidig som jeg oppdaget at på den mørkeblå skjorten var en velkjent logo: Prada. "I is not barkeeper!" sa han strengt. Han trakk meg opp av stolen min og halte meg bort til en svær opplyst lysfontene av et bygg vegg i vegg. "This is my galleri!" Han låste oss inn og viste meg rundt. Malerier for 100.000 euro hang sirlig i to etasjer. "I am a Norvegian artist!", svarte jeg og smilte fra øre til øre. Mette (jenta fra Holland) måtte vente på meg i en halvtime mens jeg ble servert martini, kunstbøker, oliven, og telefonnummere. Det var sånn jeg ble kjent med Stefano, som er verdens kosligste og rikeste mann. Han tar meg med på resturanter og sinnsyke fester. Blant annet en i et Castello for hans partner som skulle gifte seg med denne sesongens kampanjemodell for Vercace. Vi har vært på fashionshows og skal til huset hans ved Como Lake sammen med en hel gjeng plastikkfolk. Men vi er bare venner og han sier at det viktigste er at jeg stoler på han. Og han sier at han liker smilet mitt og det at jeg ikke aner en dritt om penger, kynisme og verdens grusomme sider._______________________________Veronica er ei jente som kommer fra Oslo og studerer produktdesign på NABA. Hun må være en av de kuleste personene i Miano. Vi drar på Fashion Café (hvor Donatella bruker å spise lunsj, for så å kaste den opp igjen) og kjøper/får drinker til latterlige priser. Gucci Café, Armani Nobu/Privé, Martini Bar (eies av Dolce & Gabanna), The Club, Plastic, Elephant (homseklubb med sykt bra wibes) er også på tapetet. Sofia og Catharina (svenske) har vært her en stund og kjenner de rette folka så vi slipper å stå i kø. På Fashion Café på lørdag kom jeg i snakk med Andrea fordi han trodde at jeg var kelner. Han trodde også jeg ble veldig fornærma så han kjøpte en drink til meg og unnskyldte seg masse, men jeg sa at jeg er kelner i Norge og at det er helt i orden. Men han insisterte på å ta meg med ut i morgen så da er det vel ingenting å si på det. Dating er tidsfordriv i denne byen og betyr ikke noenting. Den tåkete dagen etter en fuktig kveld på dansegulvet er det alltid 3-4 telefoner som du ikke er helt sikker på hvem er fra. "Oh, you're the guy from last night...?" "Si, si! Do you have any plans for tomorrow?"______________Det latterlige med denne byen er at ALLE er så tåpelig stinne av gryn (hvertfall på de plassene Sofia drar meg med på) men det blir mye morro og god mat på den måten, så who cares..________________________Men jeg går også på skole fra 13.30 til 17.00. Ikke hver dag da (ja, egentlig er det jo hver dag men..) Vi har en lærer som heter Filippo som ligner på langbein. Han har ingen penger men han er søtest i Europa og vi snakker alltid italiensk i røykepausen. Kanskje jeg tør å spørre om han vil spille frisbee med meg i Parco Sempione i morgen. Som jeg gjorde med Charlie fra London i forrige uke.. Jeg har også fått en bestekompis som heter Yusuke og er fra Hiroshima. Første gangen jeg så han synes jeg han så veldig skummel ut for han er svær, med langt hår og en forkjærlighet for lær. Men han er snill som et lam og vi sitter alltid å fniser i timen._________________________Jeg bodde på et dobbeltrom utenfor sentrum sammen med en italiensk dame på 32 år som er veldig katolsk og gav meg en bibel en morgen jeg hadde kommet ravende hjem klokka 4. Men i går flyttet jeg helt inn til sentrum i et kjempefint rom i øverste etasje med utsikt over byen, internett 24/7 og koslige hus med blomsterkasser på balkongene og ekte elegante milanesere i gatene. Jeg deler kjøkken og bad med en frilansjournalist som skriver for Vouge, Muse, Gotha, Posh, Zoo osv. som gir meg invitasjoner til exibitions m.m. Men har ikke vært på noe enda. Jeg kjøpte nelliker til henne i dag. En svær bukett med alle regnbuens farger. Hun hadde kjøpt et teppe til å ha på senga til meg for det begynner å bli litt kaldt. I første etasje er det en kino, i huset bortenfor ligger det en skobutikk det er en pine å gå forbi og 4 formaggio (ostebar) bortenfor (ja, Trond Viggo, serr!). Det er ti minutter til Galleria dell'Arte Moderna og 15 til Duomo ( 20 min til Stefano :D ) Jeg har en HATT som jeg tar på meg om kvelden så ikke alle glor, for hårfarge er visst en sjeldenhet i denne byen.___________________________Jeg driver å får napp på noen jobber også. Hotellresepsjonist, promotionassistent for en showroom og Veronica prøver å overtale meg til å søke Marangoni etter jul. Stefano sier at utdannelse er noe tull og at alt dreier seg om kontakter, kontakter, kontakter. Jeg bare nikker og smiler og savner Victor og mamma og Mills kaviar litt akkurat da. Det er gode kontakter det! Nei, jeg gleder meg til jul jeg. Til å se igjen Gjengen min <3 (u know who u are), Musene, og Blåbærhaugen._________________Men jeg digger Milano. Jeg trodde ikke at det gikk an å oppleve så mye på en dag og bli kjent med så mange rare mennesker. Dette er i all hovedsak bare tullebilder. Stazione Centrale, Charlie i parken, en søndag jeg tok ulovlige bilder på museumer, og avgangsshowet til NABA (IKKE veldig imponerende..) hvor jeg traff Veronica og V som roper ut av vinduet sitt med nye sko. Kjærlighet ved første blikk:) ___Jeg lover å ta med meg kameraet mitt oftere, selv om store vesker ikke er helt akseptert på kveldstid. Her er de få jeg har tatt. Skal oppdatere snart, sansynligvis med noe mindre tekst og atskillig flere bilder så følg med og husk og kommenter (Trenger du teskje? okei: COMMENTS! Alle! Ikke vær blyg!) Du trykker altså på der det foreløpig 0 comments etter det siste bildet i denne posten og skriver qualcosa:) Savner alle (ja alle ja). Jula 07 kommer til å bli den beste evver!________________________Man kan trykke på bildene for å gjøre dem STØRRE!!!!!!!!!!!____________________________________Arrividerci!

Det var en gang en liten jente...

Dette skrev jeg 10. september, men hadde visst ikke tilgang på internett allikevel så her er et tilbakeblikk på begynnelsen (verdens opprinnelse). Snart kommer det en reell blogg fra samtiden. For nå er alt helt forskjellig fra hva jeg skriver her. Takk. Værsågod: Har ikke hatt tilgang til internett før nå, så her kommer første rapport fra Milano. Det er 10. september i dag, første dag på skolen, og nå sitter jeg ved kjøkkenbordet i Via Aselli nummer 6. Carmen er på kino med Alessio og Tiziana sover på rommet vårt. Det blir selvfølgelig ikke sånn som du forestiller deg når begir deg ut på noe som dette. Det ble selvølgelig ikke dette heller, det er bedre! Hvor skal jeg begynne.. Jeg og mamma har tulla rundt i en uke nå. Spist deilig mat og vært over hele Milano nesten. I tårnet på Duomo og på Armani-kafè for people-spotting. Det må være det mest snobbete stedet ever, men croissantene var nydelige! Jeg bor i Øst-Milano sammen med to italienske damer. Carmen er lærer på en barneskolen, Tizi jobber på flyplassen i sjekke-inn-skranken, og de er begge under tredve et sted. Jeg kom hit i går ettermiddag, drassende på en haug med kofferter og min kjære madre i rød sommerkjole. Vi fikk kaffe (STÆRK!!) og Tizi, som kan litt engelsk, prøvde å oversette det Carmen sa. Masse om alt og litt til. Hun er tutto sprudlende og vokabulær (og jeg skjønner ikke det skwatt)! Så pakket jeg ut mens mamma satt på senga og kommanderte og kommenterte og dirigerte og instruerte. BAH! Vi spiste middag i Navigli ved skolen min også tok jeg bussen hjem alene og låste meg inn i mitt nye hjem. Der var det fest og Alessio gav meg alcohol con limone til jeg snakket noe som lignet litt på italiensk og alle syns jeg var veldig morsom. I morgen tidlig dro jeg meg opp og tok bussen ti skolen klokka 8 sammen med alle de andre italienerne som skulle på jobb. Etter å ha stått der som sild i tønne i uendelige evigheter greide jeg å presse meg fram to holdeplasser for sent("scuzi, scuzi, mi dispiace, ahh! scuza!) og måtte studere kartet og spørre mange travle menn i dress hvor jeg skulle. Men jeg greide det til slutt! Undervisningen begynte visst ikke før 14 så jeg gikk rundt å letet etter frimerker til jeg stupteog stoppet mangemange plasser og drakk espresso og prøvde å skjønne hva de på sidebordene snakket om (no luck yet). Det er visst en sjeldenhet med frimerker her i byen. "Francobollo per favore?" Francobollo, francobollo, francobollo..! (Frimerker altså!) Men til min store forundring hadde de det på postkontoret:P Da undervisningen begynte greide jeg selvføgelig å komme et kvarter for sent fordi espressoautomaten var mongo. Men Roberto (læreren) var veldig snill sa at "coffee is VERY important in my class". Klassen min består av en gutt fra London som studerer design (og minner veldig og Adam og Louis), to jenter fra Nederland, ei svær blond ei fra St. Petersburg, en prippen 30 åring fra Wien, og en kjempekul fyr fra Hiroshima som hverken kan engelsk eller italiensk, men som likevel var han jeg endte opp og snakke med (mime og peke med). Han er kjempehøy meg boots, voksede jeans, stripete genser og langt hår i hestehale. Etter skolen gikk vi på en bar og drakk øl. Det var koslig og litt rart fordi alle var så forskjellig, men det føltes som vi kjente hverandre og jeg gleder meg til skolen i morra! Da skal jeg spørre han fra London om han kjenner Adam, Kristine:) Så møtte jeg mamma, som hadde hatt ordentlig ferie for en gangs skyld og vært på museum og shoppet og ligget i Parco Sempione (den fineste parken) og lest bok. Vi spiste ved kanalen og dro for å kjøpe italiensk simkort til meg. På vodaphone satt vi sikkert i en time før jeg snakket med en veldig snill italiensk dame som sa at jeg hadde et veldig fint smil og at jeg skulle få det gratis med fult kontantkort "as a present". Hun skrev privatnummeret sitt på en lapp og sa at "you call me if you need anything". Da jeg fortalte det til en fyr på skolen dagen etter fikk han latterkrampe og sa at jeg var blitt sjekket opp: "Milano is like the gay paradisio", så det så:P Så drakk jeg og mamma kaffe Duomoplassen til 6.00 E koppen. Men det var vært det og i morgen drar mamma så vi unnet oss det. Nå sitter jeg her med løssnus i leppa (jeg greide å kjøpe feil på tax-free'en) og er ganske lykkelig og spent på alt. Takk.. :) undefined undefined undefined

schweppes is the new black

Prøver å bli vant til å blogge:D Det er jo ingen som leser det enda så jeg kan egentlig skrive hva jeg vil! MMMM! Drikker schweppes nå. DRITGODT! Her er bilde av Kajsa <3 som jeg besøkte i Oslo, og av kofferten min. Som du ser har jeg begynt å pakke til Milano. I dag var jeg og mamma på kino og så "Knocked up". Den var veldig morsom! Det som var litt dumt var at vi kom dit så sent at vi fikk plasser på hver vår side av kinosalen. Men da filmen nesten hadde begynt hadde ikke de som satt vedsiden av meg kommet så jeg sendte en melding til mamma over kinosalen og sa at hun kunne komme bort til meg. Så da hun hadde kravlet over alle folkene og satt seg tilrette kom de selvfølgelig. Men da fikk hun plassen min og jeg satt i trappa. Hun sa vi kunne ha bytta men da hadde det blitt som i det eventyret hvor mannen bærer både kona og eselet, du vet siden hun er litt eldre enn meg og sånn. Men POENGET mitt var da at: filmen var så morsom at jeg glemte at jeg hadde vondt i rompa! haha! tror det er lurt at jeg øver meg litt på å skrive blogg:P Jeg har ikke bestemt meg for om den skal være på norsk eller engelsk, og om jeg skal skrive om hva jeg har gjort i dag, hvem jeg er forelsket i, hvordan man skal gjøre verden til et bedre sted, eller drøfte om det går an å se bra ut i en mintgrønn kjole (jeg mener JA). Kanksje jeg skal skrive om alt det, men er det noen som gidder å lese det da? Ikke gi meg opp med en gang, alle sammen! Øvelse gjør mester, og kanskje kan jeg poste et bilde av meg selv dansende i senga eller på vei ut av dusjen en gang i måneden .

Missing House

Dette er flere bilder av huset på Lade de rev for et par uker siden. Triste greier! Hvorfor må alt være så fuckings sterilt? Blir nok en del usterilt å skue når jeg kommer til Milano. Så bank i bordet:D

the house that went missing

This is 3 of ca. 30 images I took of a house that no longer excist.

Kristine<3

jeg får det til! :D Biography The best and most popular French rapper, MC Solaar found success in America among fans of acid jazz and jazz-rap (if not the larger hip-hop community) after guesting on Guru's acclaimed Jazzmatazz project. His fluid phrasing makes up for his lack of English, and the production on his solo work (by DJ Jimmy Jay and Boom Bass of La Funk Mob) surpasses that of most of his hip-hop contemporaries. Born Claude M'Barali in Senegal, Solaar later moved to Paris and released his first single, "Bouge de La," in 1990. Two later tracks became French hits, prompting the release of his first album, Qui Seme le Vent Recolte le Tempo, in 1991. Introduced to the U.S. by way of two compilations (Tommy Boy's Planet Rap and Island's The Rebirth of Cool), MC Solaar recorded "Le Bien, Le Mal" for 1993's Jazzmatazz LP. His second album, Prose Combat, earned an American release on Cohiba by 1994. Paradisiaque followed in 1997, and Solaar returned a year later with a self-titled effort. La Tour de la Question appeared in 1999.